Retningslinjer for dyrehold

Det er en pågående debatt blant Huseierlagets medlemmer om hva man bør tillate eller ikke av dyrehold i Ekromskogen. Særlig er mange opptatt av det økende antall katter og hvilke utfordringer dette gir beboerne mht. Tilsmussing, bråk etc. Saken var oppe til debatt under siste generalforsamling, og da vedtok amn å følge retningslinjene for dyrehold som er vedtatt av Lillehammer kommune. Hvordan man rent praktisk skal gripe ann begrensningen av kattehold vil styret komme tilbake til i løpet av høsten 2001.

Lillehammer kommune vedtatt september 1997

SAMMENDRAG:
Saken omhandler dyrehold i Lillehammer kommune. Dyrehold i omfattende, ukontrollerte eller spesielle former fører ofte til sjenanse og andre problemer i miljøet, og det spørres etter tiltak fra offentlige myndigheters side. Det foreslås vedtatt retningslinjer for dyrehold som helsemyndighetene finner nødvendige.

BAKGRUNN:
Helsemyndighetene og andre etater i Lillehammer kommune får en del klager og andre henvendelser vedrørende dyrehold. Dels kan det være konflikter knyttet til privat dyrehold i tettbebyggelsen, og dels kan det være dyr som blir overlatt til seg selv, til plage for dyrene og til sjenanse for naboer. På grunn av manglende regelverk kan det ofte bli gitt lite konkrete og noe ulike svar på henvendelsene som kommer til etatene.

Hensikten med retningslinjene er primært å skaffe helsemyndighetene et bedre grunnlag ved behandlingen av saker vedrørende dyrehold og ukontrollerte dyrepopulasjoner i tettbebyggelsen. Retningslinjene bør også kunne gjøre det lettere for alle involverte etater å gi samme informasjon ved henvendelser fra kommunens innbyggere.

RETNINGSLINJER FOR DYREHOLD I LILLEHAMMER KOMMUNE:

1. Dyrehold. definisjon
Med dyrehold menes i retningslinjene tidsbegrenset eller permanent hold av dyr i boligen eller på boligeiendommen.

2. Dyr i tettbebyggelse
Dyrehold av hest, ku, sau, geit, gris, duer og fjærkre tillates ikke innenfor tettbebyggelsen i Lillehammer.
Helsemyndighetene avgjør i denne sammenheng hva som er tettbygd strøk i Lillehammer. I utgangspunktet vil helsemyndighetene anse boliger i områder regulert til boligformål som del av tettbebyggelse.

Oppstalling av hest, hold av større husdyr, pelsdyrfarm, kanin-/fjærkreoppdrett, kenneldrift, dyrepensjonat og annet dyrehold i større skala, skal skje på gårdsbruk eller i annen egnet bygning utenom tettbebyggelsen.

3. Antall dyr
Det er viktig at antallet dyr ikke overstiger det som er forsvarlig, og som eier kan mestre på en rimelig måte. Retningsgivende regnes 2 hunder eller 2 katter som normalt omfang av en families dyrehold, i tillegg til valpekull eller kattunger.
Dyrepensjonatdrift krever spesiell tillatelse fra veterinærmyndighet.

4. Husdyr/ kjæledyr som bare holdes innendørs
Dyrehold som bare forekommer innendørs; innekatter, forskjellige arter gnagere, fugler, skilpadder, slanger og andre krypdyr m.m., må ikke få et slikt omfang at dyreholdet kommer ut av kontroll og medfører hygieniske ulemper eller utrygghet/ sjenanse for omgivelsene.

5. Hygiene
Dyreeier er ansvarlig for at dyreholdet ikke medfører sjenerende lukt, støy eller forurensning for omgivelsene, herunder fjerning av ekskrementer som dyrene etterlater seg.

Alt fór, avfall, matrester, ekskrementer, strø, sand m.v. må oppbevares og håndteres slik at hygienisk betenkelige forhold ikke oppstår. Det skal drives aktiv skadedyrbekjempelse slik at rotter, mus mm. ikke forekommer. Dyrenes oppholdssted bur/ hus o.l. må holdes rene.

Husdyrs/ kjæledyrs adgang til barns utendørs lekeplasser ?må unngås p.g.a. faren for forurensning av lekeplassen (sandkasser o.l.). Hester skal heller ikke ha adgang til utendørs plasser, grus? eller gressbaner hvor friidrett, ballspill o.l. foregår til vanlig.

6. Husdyrs adgang til næringsmiddelvirksomheter, helseinstitusjoner. skoler. barnehage
Hovedregelen er at hunder, katter eller andre husdyr ikke skal tas inn i slike institusjoner og virksomheter.
I serveringslokaler og institusjoner kan det gjøres 'unntak for førerhunder for blinde og svaksynte, og ellers når spesielle forhold gjør det ønskelig. Avgjørelse tas av den ansvarlige ledelse.
Bestemmelsene i pkt.6 gjelder ikke når forholdet reguleres av lov? eller forskrift.

Dyrehold i forbindelse med gårdsdrift omfattes ikke av disse retningslinjer.

Retningslinjene er ikke til hinder for at huseier4borettslag kan ha egne regler som innskjerper eller forbyr ulike former for dyrehold.

Helsemyndighetene kan med hjemmel i Kommunehelseloven Kap. 4a kreve retting av forhold som kan medføre risiko for hygieniske ulemper, eller helsefare.

Forhold som vedrører dyrehelse reguleres av husdyrloven. Veterinærmyndighetene og Landbruksdepartementet har vedtaksmyndighet etter denne loven .

Etter 1.januar 1988 er det ikke lenger hjemmel for kommunene til selv å gi kommunale helseforskrifter etter Kommunehelseloven, dvs. forskrifter som gir rettslige endringer for befolkningen, men den enkelte kommune kan treffe enkeltvedtak, og har anledning til å vedta nye retningslinjer for egen saksbehandling.

Retningslinjene: På denne bakgrunn har Avd.miljørettet helsevern ved Næringsmiddeltilsynet, i samråd med kommunelegen og byveterinæren, utarbeidet forslag til retningslinjer for dyrehold generelt.

Under utarbeidelsen av retningslinjene er tidligere normer for kommunale helseforskrifter, samt eksisterende informasjon vedrørende dyrehold i Lillehammer og andre byer, vurdert. Også egen erfaring og praksis er tatt red i vurderingen.

Høring av retningslinjene: Forslaget til retningslinjer for dyrehold ble sendt på høring til offentlige instanser, og til aktuelle lag og foreninger. Vi ønsket å gå åpent ut ned en høring, slik at innbyggerne kan vite hva helsemyndighetene mener når henvendelser om dyrehold kommer. Det kom inn 4 høringsuttalelser.

Ut fra et miljøhygienisk synspunkt synes det å være et klart behov for egne retningslinjer for dyrehold. Uttalelser gitt i forbindelse med høringsrunden av retningslinjene viser at andre berørte myndigheter, lag og foreninger ser positivt på at slike retningslinjer utarbeides.

Retningslinjene er ment å være regler som kan bidra til at dyrehold blir et element som alle kan godta, og som ikke er til sjenanse for noen. Det er først når det oppstår situasjoner som vurderes som helse- eller livskvalitetsreduserende at retningslinjene skal legges til grunn for den administrative behandlingen.

Retningslinjene vil ikke være til hinder for at borettslag, huseierlag og andre kan ha egne regler som innskjerper eller forbyr ulike former for dyrehold.


INNSTILLING

1. Lillehammer Kommunestyre vedtar retningslinjer for dyrehold i Lillehammer kommune vedtas slik foreslått.

Lillehammer september 1997

Lars Nordby Nils Holand
Fung. rådmann Helse/omsorgssjef