Hva betyr Ekrom? 


I følge Norske Gaardsnavn, skrevet av O.Rygh ca år 1900, er det nesten to helt sammenfallende forklaringer på navnet Ekrom.
Vi siterer begge:
"Ekrom udt: e`kròmm - dativ. Flertall av Ekra, f., gjenlagt Ager"

"Ekrom udt: æ`kkròmm. dativ flertall af Ekra f., Ajer gjenlagt til Græsvæxt"

I følge boka "Gate og gutu, historier bak gatenavnene i Lillehammer", så har alle vegnavn med "Ekre" tilknytning til Ekromskogen i Nordre Ål. Øvre og Nedre Ekrom var tidligere husmannsbruk under Smestad gårdene. Ekre betyr aker, gjenlagt eng. Muligens ble området nedlagt som åker etter Svaredauen. Det virker sannsynlig, for Ekrom ble bygslet som "Ødegaarden, Smestad underliggende" allerede før 1615. Bruket ble kjøpt av oberst reichwein i 1706. I kjøpekontrakten står det at "Ekere strækker sig ved Humlegaarden og Fæhusveien op mod Fagstads Eiendom". Villhumle kan fremdeles finnes øverst i Ekromskogen. Fagstad lå den tiden salget foregikk nede ved Teigvegen. Øvre Ekrom ligger inntil Fagabergveien. Det gamle fjøset og uthuset står der fremdeles. Nedre Ekrom ligger ved Gamleveien nord for Ekromskogen.

Beliggenhet og adkomst:
Ekromskogen er i N. Al og ligger til vestvendt, kupert terreng med vekslende og til dels sterkt fall. Avstanden til byens sentrum (Lilletorvet) er ca. 2,5 km. Ekrom barneskole ligger i umiddelbar nærhet av området, mens Smestad ungdomsskole ligger i kort avstand fra dette. Moderne dagligvareforretning (Kiwi) med frisørsalong ligger få hundre meter fra feltet.

Adkomsten skjer i dag lettest via Nordsetervegen, følg Kringsjåvegen og ta til venstre ned Fagabergveien. Eller følg Sigrid Undsethsveg og ta opp Fagabergveien. Til fots kan du ta opp Hammersengveien fra Sigrid Undseths veg og ta til høyre bort Teigveien.

Med bybussen tar det 10 minutter å komme til og fra Lillehammer sentrum.

Fra området er det praktfull utsikt over hele distriktet.

 

Eget areal - felles areal Det areal som er still til rådighet for bebyggelse er på ca.47 da.

Utenom de enkelte tomter som beboerne har til sin eksklusive rådighet, har de en evigvarende rett til bruk av veger, lekeplass og fellesarealer for øvrig.

Til hver bolig følger også en garasjeplass.

 

Planlegging og gjennomføring av byggingen
Den reguleringen som ble vedtatt innebar noe nytt for Lillehammer fordi reguleringsmyndighetene presenterte området som såkalt flat regulering. Dette var en regulering som stilte utbyggerne mye friere i sitt arbeid med plassering av husene enn hva som tidligere hadde vært praktisert.

Fra reguleringsmyndighetene var hovedtrafikkårene gjennom Smestad- Fagststad nord og matningsveiene til området bundet, likeledes tilførselen av vann? og kloakk inn til området. Internt på feltet var utnyttelsesgraden og typen av bebyggelse gitt med hovedintensjonene skissert. Disse gikk ut på at det skulle skapes et bilfritt bomiljø med stor sikkerhet og aktivitetsmuligheter for barn, spesielt også for de mindre. Bebyggelsen skulle være konsentrerte småhus, såkalt tett, lav bebyggelse med en utnyttelsesgrad på ca. 0.3.

Arkilekt MNAL Bjarne B. Ellefsen ble engasjert i prosjekteringen, og planleggingen ble utført i samarbeide med Lars Grønvold AS Utførende arkitekt hos Ellefsen var arkitekt MNAL Ola Teigen som stod for detaljreguleringen og utformingen av boligene. Resultatet ble en plan der alle biler som tilhører området skal parkeres i felles garasjeanlegg i utkanten på øst? og vestsiden av feltet, der hver leilighet skal disponere en bilplass. Ved innkjørslene til området er det avsatt plasser for gjesteparkering. Inn i området er det anlagt smalere serviceveger som kun skal brukes til helt nødvendig bilkjøring, så som renovasjon. syke? og brannbiler og flyttebiler. Disse vegene har utvidede "lommer" for møtende trafikk og skal samtidig også kunne tjene som små nærlekeplasser for de mindre barna, Veger forøvrig inne i området er smale gangstier. En kvartallekeplass for beboerne er anlagt inne i feltet.

Slik denne reguleringen er utført må en akseptere at det blir et stykke å gå fra bilen til boligen og en anbefaler at beboerne anskaffer traller for varetransport. Denne ulempen mente man ble oppveid ved et tryggere og triveligere bomiljø, men for at planen skal fungere etter intensjonene er det helt nødvendig at beboerne lojalt følger de regler som nødvendigvis må lages.

En har så langt det har vært mulig forsøkt å ta vare på vegetasjonen, og det henstilles til beboerne ta vare på vegetasjonen, og det henstilles til beboerne å verne om denne og eventuelt plante nye trær på nakne områder.