Historien om Ekromskogen

I 1974 ervervet Lillehammer kommune et areal på 130 da av Øvre Smestad tilhørende gårdbruker Erik Smestad. Området ligger i N. Ål innen reguleringsområdet Smestad?Fagstad Nord.

Det areal som er stilt til rådighet for bebyggelse er på ca 47da. Totalt er det 129 boligenheter. Ekromskogen ble bygget i tre trinn. Første byggetrinn omfattet 42 boliger, annet byggetrinn 43 og tredje byggetrinn 44 boliger i 4 leiligheters rekkehus og 2?mannsboliger.

Hver boligenhet ble overdratt med en eiendomstomt. Utenom tomtene har beboerne evigvarende rett til bruk av veger, lekeplass og fellesarealer forøvrig. Fellesarealet med veger, stier, lekeplass, friområder samt med felles vann? og kloakkanlegg, administreres av A/L Ekromskogen huseierlag. Denne overtagelse var vederlagsfri, i det arealene og fellesanlegg var inkludert i kjøpesummen for boligene. Garasjeanleggene ble overdratt andelslaget for kostpris kr. 939.723.- pluss lønns? og prisstigning.

Hver enkelt bolig er tilskjøtet den enkelte kjøper med eiendomstomt, samt med visse rettigheter og forpliktelser til forbindelse med fellesområdet. Kjøperne er ordinære eiere av den fysiske boligenhet som de har kjøpt.

Historiske tilbakeblikk

I manns minne – når skjedde hva?
På de neste sidene vil du finne noen glimt fra Ekromskogens historie fra 1975 og fram til i dag. Det alt vesentlige er hentet fra styrets årsberetninger i perioden.

1975
Den 27.august ble det holdt konstituerende generalforsamling i A/L Ekromskogen Huseierlag. Stiftelsesvilkårene ble enstemmig vedtatt og medlemmene tegnet deretter en andel hver. Etter dette gikk generalforsamlingen over til å behandle lagets vedtekter som ble enstemmig vedtatt.
36 var til stede av stifterne, 9 møtte ved fullmektig. Bertrand U. Sandvig ble valgt som møteleder. Hver andel ble satt til kroner 3000,-
Anne Karin Hansen ble valgt til Huseierlaget første leder. De øvrige i styret var: Ivar Skeide, Agnar Romberg Berentsen, Nina Broch og Marit Monsen.

1976
Fastsettelse av godtgjørelse til styret
Godtgjørelsen ble fastsatt til kroner 3000.- for budsjetterminen 1976/77 og det ble overlatt til styret å foreta fordelingen.
Lillehammer Kommune avslo søknaden om brøyte- og vedlikeholdstilskudd.
Bygartner Romstad tok på seg arbeidet med å utarbeide en verne- beplantnings- og disposisjonsplan for friarealene.

Også den gang av man opptatt av å begrense bilkjøringen. I et informasjonsskriv fra styret klippet vi følgende: ” Parkering av bilene ved eget hus kan imidlertid ikke under noen omstendighet tillates. Også i innflyttingsperioden skal bilene kjøres til parkeringsplass. Styret peker på at all bilkjøring skal foregå i gangfart. En bil skal kunne stoppes momentant dersom en person uforvarende kommer ut i veien. Dersom det oppstår situasjoner hvor en bil kommer i konflikt med et barn, vil billisten i et bilfritt miljø ikke kunne påberope seg noen rett”.

1977:
Tredje byggetrinn ferdigstilles og flyttes inn i aug/september

”Privatisering” av fellesarealene
Det kom inn klager på at det skjedde en økende ”privatisering” av fellesarealene. Styret gikk derfor ut med et rundskriv som sa at: ”Enhver form for fysiske sperringer som f.eks murer, gjerder, større beplantninger etc som medfører at bruksverdien for fellesskapet reduseres, må ikke oppsettes på fellesarealene og kun begrenses til eget areal i henhold til målebrev”

Parsellhager
Mange har gleden av å dyrke egen grønnsaker på parsellhage tildelt av kommunen syd for feltet. Man fikk fortsatt leiet parsellhager (10 x 10 meter). Av forskjellige grunner hadde Hagebrukselskapet betalt leien til kommune, men et mindre beløp (kroner 35.-) vil nå ble innkrevd pr. år. Kommunen skulle plassere ut en vanntank i området.
Parsellhagene ble etablert etter at bygartneren stilte seg velvillig til ideen. Tildelingen skjedde gjennom Hagebrukslaget.
Fotballøkke
I samarbeid med bygartneren vil det øverst på friarealet sør for Ekromskogen bli integrert en fotball løkke på ca 25 x 40 meter. Det totale kostnadsoverslaget ble satt til kroner 10.000.-

Det ble laget egne brevark for huseierlaget og anskaffet vinduskonvolutter som passer til brevarkene.

1978
Huseierlaget ble registrert i firmaregistret fra 7.september 1978. Kunngjort i Norsk Lysningsblad.

Navn på området:
I et brev av 1.sept 1978 fra Lillehammer kommune ble det opplyst om at området kunne benytte navnet Ekromskogen med den husnummeringen som gikk fram av prosjektet fra Lars Grønvold A/S.

Ordensmannsordningen
I fra november 1978 ble det etablert en ordensmannsordning for garasjene. Turnusliste og instruks ble utarbeidet. Ordningen hadde etter en tid ikke gitt de forventede resultater. Beboerne ble ellers anmodet om å børste snø av bilene sine før de kjøres inn i garasjene for å hindre fuktighet.

Redskapsbod
Garasjeplass nr. 60 ble avsatt til lagring. For å dekke det framtidige behov aktiverte styret en av medlemmene for å bygge et planlagt nettingbur med hylleplass på den ene siden for lagring av mindre gjenstander.

Trapp ved hus nr 9
Trapp ble bygget høsten 1978.

Kabel-TV
For å sikre EHLs eiendom og interesser i området ved en eventuell utbygning av kabel-TV-anlegg, ble det funnet nødvendig å inngå egen avtale med Lillehammer kabel-TV A/S. Ekromskogen var et av tre aktuelle utbyggingsområder sommeren 1979

Opparbeidelse av gangvei
Etter forslag fra en beboer ble det vedtatt å ikke opparbeide noen ny gangvei mellom byggetrinn 1 og 3.. Dvs. mellom 2 og 3 husrekke nedenfra.

Utarbeiding av lekeområder i Ekromskogen

Etter generalforsamlingen 1977 ble det satt ned en komité som hadde i mandat å utarbeide planer og få igangsatt og fullført arbeide med lekeplasser. Komiteen plan var å konsentrere lekeapparater for småbarna på den ene delen av plassen, og for de større barn på den andre. For småbarna var det planlagt en romlig sandkasse, lekebord/sittegruppe for barn, sittegruppe for voksne, stor lekebil. For de større: balansebom, klatrestativ, huskestativ og et lekehus. For øvrig skulle det plasseres en 5 m lang sklie i terrenget og en sittegruppe til for de voksne. Til dette arbeidet fikk en kroner 10.000 fra Lars Grønvold. I tillegg søkte en om statstilskudd på kroner 13.200. Gruppen forutsatte at det meste ble utført på dugnad.

Plakatoppslagstavler
Plakatoppslagstavler ble bestilt og ble sommeren 1978 satt opp ved hver garasjeinngang.
Ekromjentene "Jentesleppet"
Dette året ble det innført en tradisjon som fortsatt lever 25 år etter starten. Bakgrunnen var at kvinnen følte seg slitne etter julestria og mente at de skulle ha en kveld som kun var deres. Alle kvinner i Ekromskogen får invitasjon til å dra en tur til byen 19. dag jul med tilhørende god mat og drikke. 20. dag jul er som kjent jula over. De første årene gikk turene til Ersgaard hvor det var fast meny med roastbiff og asparges. Deretter tok de sparkene tilbake til Ekromskogen. De senere år har de tatt bussen til byen til et av byens spisesteder. Innkalling til begivenheten går på rundgang og det er to jenter som utnevnes hvert år til festkomiteen. Disse får en vinflaske på deling som de skal ha den dagen invitasjonene skrives. Alle som er med skriver sitt navn i en bok hvor sted og meny er nedskrevet. Dette tiltaket har vist seg å være en fin måte en kan bli kjent med bl.a. nye beboere.

1979
Forslag om asfaltering
Et forslag om asfaltering av gangveier var ett av de innsendte forslag. Veiene skulle asfalteres sommeren 1979 og skulle koste kroner 60.000.
Følgende alternative forslag ble fremmet: Alt II

1. Innkjøring til garasjeområdet asfalteres
2. Fysiske hindringer i form av humper bygges inn i veien
3. Indre veier utbedres og beholdes som grusveger

Alt III
Forslag om delvis asfaltering

1. De gjennomgående veier som går i syd-nord retning
2. Ikke stikkveger

Et forslag om å asfaltere alle veiene i feltet ble kostnadsberegnet til 230.000, eller kroner 1800 pr. husenhet.

Det ble vedtatt at de ulike forslag skulle vedtas med 2/3 flertall og ingen av forslagene fikk det nødvendige flertall. Derfor ble det ikke noen omfattende asfaltering i feltet.

Gangvei ovenfor fotballbana
Etter flere henvendelser og purringer fra styret overfor Lillehammer kommune ble gangveien ovenfor fotballbana opparbeidet, til og med med lys. Kommunen sørger for brøyting.

1980:
Det ble satt opp lysmast ved hus nr 5 og ved 10. Lyskaster ved hus nr. 10 kostet kroner 1550.-Styret ga tillatelse til å legge kabler for kabel TV.
 Lekehus og klatrenett ble satt opp på lekeplassen.



1983: Lysanlegg i ski-akebakken:
Det hadde i lang tid vært interesse for lys på jordet og Smetten, Fagerlia, Kongsveien og Heimro borettslag viste interesse for å sette opp og drive et lysanlegg i denne bakken. Det ble utført en dugnad om høsten og lagt ned kabel og 3 stolper ble satt opp. Totalutgiftene ble beregnet til 12.300 kroner.
Det ble plassert ut 6 sandkasser i området hver rommet 180 l sand.
Man hadde en bytte/salgsdag på høsten, dog med liten oppslutning.

Gratis jord og planter ble tilbudt de som ville beplante fellesarealene og holde de ved sine boliger.

1985:
Styret fullførte arbeidet med nye informasjonsmapper til nyinnflyttede. Mappen inneholdt bla. Den opprinnelige kontrakten mellom Lars Grønvold AS og den enkelte kjøper.

En egen trafikkomité ble nedsatt på generalforsamlingen våren 1985. Komiteen fikk i mandat å utrede og foreslå overfor styret tiltak som kan bedre trafikksikkerheten i Ekromskogen. Komiteen forslo bl.a.
• bedre skilting
• bom ved øvre innkjørsel
• bedre sikkerheten i bakken/svingen sør og vest i feltet
• skiløper-skilt og speil ved hus nr 1.

1986:
På generalforsamlingen 1986 ble det nedsatt en tremannskomité som skule innhente anbud og vurdere de beste tilbudene for garasjeporter. Tre ulike forslag ble presentert. De totale utgiftene for 6 porter la mellom 98.000 og 134.000 kroner.

1987:
Det kom pålegg fra kommunen om at alle skal ha takstier/takbroer til bruk for feierne. Hvert hus kunne gå sammen om innkjøp av stige, men det skulle være "bru" langs mønet.

1988:
Høsten 1988 ble det satt ned en gruppe som skulle arrangere en felles sammenkomst for beboerne i Ekromskogen. Formålet var å gi Ekrom-beboerne en mulighet til a hygge seg sammen og kanskje ble bedre kjent med hverandre. 86 deltakere var med på festen i Folkets Hus. Prisen var kroner 150. Festene har fortsatt siden, dog uten at alle i Ekromskogen har fått en formell invitasjon.

1989:
Forlengelsen av Fagabergveien til Kringsjåvegen ble satt i gang våren 1989 etter gjeldende reguleringsplan. Huseierlagets henstilling til kommunen om omlegging av traseen ble ikke tatt til følge. Derimot fikk Huseierlaget fått gjennomslag for at busslommer og gangveg på oversiden av Ekromskogen skal sløyfes mot at gangvegen gjennom området ble åpnet.

1990:
Asfaltering:
Asfaltering av kommunal veg ved husrekke 48-49. Kommunen bekostet grunnarbeidet, mens Huseierlaget bekostet asfalteringen. Kostnadene kom på kroner 32.000.

Hoppbakken:

Hoppbakken mellom Ekromskogen og Smestad gard var eid og drevet av Lillehammer Skiklubb. Lysanlegget ble bekostet av Huseierlaget. Etter en henvendelse fra LSK overtok Huseierlaget ansvaret for hoppbakken med den begrunnelse at hoppbakken var et fint nærmiljøtiltak.

Støyskjerming mot Fagabergveien:
Husierlaget henvendte seg til kommunen for å få opp støyskjermer mot Fagabergveien. I rådmannens svar ble det slått fast at kommunen ville vente til de fikk et bilde av trafikkbelastningen og grad av støyforurensning.

1991:
Styret henvendte seg til kommunen for å få gjennomført følgende trafikksikringstiltak:
• 30 sone og trafikkhumper i Ekromvegen
• bom i gangveien mellom Ekromskogen og Teigveien og/eller eventuelt i gangvegen nedenfor nr. 4

Ny badmintonbane ble etablert, nett innkjøpt til sommeren 1992.
Ny skigard ved rundkjøringa og nedenfor nr. 10.
Informasjonsskilt: Styret vedtok å sette opp oversiktskilt ved garasje nr 4 og nr 47/48. Skiltene kostet kroner 6.000.-

1992:
Bytte av membran:
Hus nr 4,9,10,47,48 og 49 er bygd over fellesgarasjer. Garasjetakene er isolert med membran for å hindre at vann trenger inn i garasjene. Noen av membranene begynte etter hvert å lekke og sommeren 1992 ble den første membranen byttet ved hus nr 49. Etter hvert fulgte nummer 10, 47 og 48 etter.
Stillaset på hoppbakken Ekromkollen ble revet om sommeren. En jordfylling ble fylt topp, profilen ble endret og hoppet ble flyttet 3 meter tilbake.

1994:
De olympiske leker ble arrangert 16 dager i februar. Enkelte beboere i Ekromskogen benyttet sjansen til ekstra inntekter og leiet ut sine boliger i perioden.

1995:
Etter generalforsamlingen ble det vedtatt å utarbeide en plan for hvordan en kunne forbedre forholdene, pynte opp i Ekromskogen etter 20 års slitasje og få best mulig forhold for beboerne. En komité ble nedsatt og hovedpunktene i innstillingen var:
Garasjeanleggene (nye porter til kroner 150.000)
Avfallsordningen (nytt system for søppeldunker ble innført av Glør. Besluttet å flytte de blå ut av feltet) Pris 50.000.-
Veier, vegbelysning og skilting (bl.a skraping og grusing) (nye gatelys fra nr 1 til nr 9)
Diverse investeringer
Vaktmesterordningen (ansvar for gressklipping, snømåking og generelt vedlikehold. To skulle dele oppgaven til en kostnad på kroner 20.000 for hver)

En øking i kvartalsleien fra 500 til 750 ble vedtatt for å realisere anbefalingene.

1996:
Store lekeplass:
Man påbegynte forberedelsene til oppussing av den store lekeplass. Det ble avsatte kroner 95.000. Grunnen var at lekeplassen ikke overholder forskriftene om sikkerhet ved lekeplassutstyr. En søkte om kulturmidler til formålet. Totaltberegnet til 170.000 kroner.
Permanent skianlegg:
Med forutsetning av at kommunen står som eier vil Huseierlaget yte et tilskudd på 20.000 for utbygging av et permanent skileikanlegg på friarealet som grenser mot Ekromskogen i sør. Tilstøtende borettslag skulle bidra med til sammen 20.000 kroner.
Huseierlaget gikk til innkjøp av kantklipper og gressklipper. Nye bord og benker ble også kjøpt inn og satt ut rundt om i feltet.

1997:
Fra nedlagte Ekrom barnehage fikk Huseierlaget ”Eplebo”, som fikk en sentral plassering på lekeplassen. En fikk videre ca 35.000 kroner til opprustning av lekeplassen fra barnehagen.

1998:
Salget av boliger i Ekromskogen går som varmt hvetebrød. Styret diskuterte i et møte om prisen nå er i ferd med å komme opp i uforsvarlige summer. Hvilken virkning har dette på de fremtidige beboere i Ekromskogen? Er det fortsatt mulig for småbarnsforeldre i etableringsfasen å være med i kampen for husvære?

2000:
For å få til bedre postkassestativ ble det kjøpt inn nye like postkasser til alle. I tillegg ble det felles utforming på navneskiltene.
Parkeringsplassen ved nr 48 og 49 ble asfaltert og kantstein ble satt opp. Det samme skjedde nedenfor hus nr 4. I tillegg til asfaltering så ble plassen noe utvidet mot sør.

2001
Hjemmeside:
En egen hjemmeside med adresse: www.ekromskogen.com ble opprettet. Her kan beboerne finne fram til vedtekter, regler etc for Huseierlaget, samt finne adresser, kart, referat fra Generalforsamlingen etc. I tillegg har en mulighet til å annonsere for ting en ønsker kjøpt eller solgt. Bilder tatt fra ulike områder i feltet og fra forskjellige begivenheter finnes. Boliger til salgs blir lagt ut her, samt en oversikt over hva de ulike boligenhetene er blitt solgt for.

Rekkverk ned til postkassene i nr 49 ble montert for å lette adkomstene vinterstid.

Nye strøsandkasser ble plassert ut rundt i feltet.

2002
Informasjonsmappe.:
En ny oppdatert informasjonsmappe for beboerne i Ekromskogen Huseierlag ble laget.

2003:
Det ble asfaltert på parkeringsplassen og rundt garasjene i øvre del av feltet. Det sore grantreet på den stor elekeplass ble felt sammen med noen andre trær.



2004: 

Den nye skateboardrampa ble ferdig sommeren 2004.

2007:
Landskapsarkitekt Feste Lillehammer as ble engasjert til å lage en illustrasjonsplan med overordnede føringer for fellesområdet. Styret mottok landskapsarkitektens forslag til utomhusplan 20.10.07.

2008:

Det ble anskaffet nye lekeapparater. De nye lekeapparatene ble plassert ved den store lekeplassen samt ved lekeplassene øverst i nord og nederst i nord. Det er gjennomført en sikkerhetskontroll av eksisterende lekeapparater og en har flyttet en del lekeutstyr fra de mindre lekeplassene til de tre lekeplassene som generalforsamlingen ønsket å oppgradere. 
Postkassestativene ved hus 49 har på dugnad blitt flyttet til nytt sted.

 

Styret kartla om det var mulig å forsikre feltets rørsystemer for å stå

bedre rustet til å møte lekkasjesaker. Dette viser seg på grunn av rørenes alder ikke å være mulig. Kommunen ønsker heller ikke ta over driften av disse rørene.

 

2009:

Det nye renovasjonssystemet ble innført. 4 avfallspunkter i området ble opprettet av GLØR.

 

Ledere i Ekromskogen Huseierlag:

Årstallene refererer til når lederne er valgt. Perioden de sitter er fra Generalforsamling til en annen, dvs fra slutten av april et år til samme tid neste år.

1975 Anne Karin Hansen
1976 Håkon Bergseth

1977 Roar Olsen

1978 Helge A. Rolvsen

1979 Ola Toftemo

1980 Arnfinn Engen

1981 Finn Olsen

1982 Bård Kalvåg

1983 Bård Kalvåg
1

984 Christine Colban

1985 Magne Volden til 18.11 1985

1985 Christine Colban til 11.5 1986

1986 Rolf Harald Dahl

1987 Ove Søberg

1988 Per Gunnar Larsen

1989 Martin Rønningen

1990 Martin Rønningen

1991 Jostein Skurdal

1992 Lars Svegarden

1993 Kjell Fredrik Løvold

1994 Tore Skjærseth

1995 Espen Andreassen

1996 Liv Altmann

1997 Arve Sandvoll

1998 Arve Sandvoll

1999 Arve Sandvoll

2000 Arve Sandvoll

2001 Arve Sandvoll til 31.12 2001

2002 Øyvind Nøhr 1.1 2002 -1.5.2003

2003 Frank Iversen 1.5.2003 - 
2008

2008 Maria Ekerholt

2009: Ingen Hamnes

2010: Øystein Lauen